Vi fikk alle meldingene med oppdaterte føre varsler som familien hjemme hadde sendt ila går kveld. Dette styrket tanken vår om å følge en grusvei rundt vannet. Vi håpet at det neste vannet skulle være bedre da det ikke var noe spesifikk informasjon om det vannet, da slipper vi de fleste høydemeterene. Vi får se når vi kommer dit. Noe usikker om vi i det hele tatt kommer oss rundt vannet, eller om vi må gå tilbake til forrige hytte og finne en ny plan.
Å gå rundt vannet startet ganske greit. De første 3 kilometerene hadde mye sidelengs helning, noe flatt og noe bratt, skummelt men helt mulig å komme seg forbi. Vi slo opp tarpen for ly mens vi spiste lunsj. Tippi, pulken vår rullet fært sidelengs, etter tips fra andre her på fjellet prøvde vi å bære sekken slik at ikke Tippi skulle rulle så mye sidelengs og ikke skulle dra oss for mye ned sidelengs. Det skulle vise seg å være veldig smart.
Det som kom så ut som det værste partiet, men skulle bare bare 800 meter, så det burde vel gå greit. Lite viste vi at skråningen sidelengs bare skulle bli brattere og brattere og brattere. Når vi var kommet godt i gang kunne vi godt tenke oss å snu og avbryte fordi dette var det skumleste jeg noen gang har gjort. Et steg om gangen også litt pause, ikke noe forhastet. Hvis vi mister grepet og sklir ned skaret blir vi å få veldig god fart rett mot se store sprekkene i enden av det regulerte vannet som var blitt tappet ila vinteren. Alternativet med å snu og gå tilbake var allerede for seint fordi vi hadde jo klatret halveis gjennom dette. Vi klatrer opp og ned etter hvor skråningen var minst bratt og snøen hadde best feste. Vi var redde, hadde lite mulighet til å hvile, musklene skrek og meterene gikk sakte. Hvis skråningen hadde blitt litt brattere, eller snøen dårligere hadde nokk sos knappen vært neste. Ikke vet jeg om vi hadde klart å klatre tilbake.
Veldig glade var vi når skråningen slanket av og vi var kommet til den andre siden. Vi tokk en lang pause, og prøvde å roe nervene før vi gikk videre. Vi var enige om at skulle vi oppleve noe lignene igjen, skulle vi snu og ikke prøve oss frem. En opplevelse vi ikke vil gjenta.
Videre opp til neste vann gikk meteren fort, ikke altfor bratt. Neste vann så mye bedre ut så vi bestemte oss for å krysse dette vannet, og gå rett til hytta i dag. Utrolig glade var vi når vi nådde frem til hytta på kvelden. Fyr i peisen og litt mer kreativ matlaging enn pasta for første gang på lenge. Man blir lei av alt når man spiser det hver dag. Også pannekaken i morgen tidlig blir nokk byttet ut med havregrøt. En familiepakke med pannekaker rekker til både frokost og 3 lunsjer. Det blir det nokk av i lengden.
FYI: English translation of Benjamin’s (above) text: We received all the messages with updated lead alerts that the family at home had sent ila last night. This strengthened our idea of following a gravel road around the water. We hoped that the next water would be better as there was no specific information about that water, then we drop most of the altitude meters. We’ll see when we get there. Somewhat unsure if we get around the water at all, or if we have to go back to the previous cabin and find a new plan.
Walking around the water started pretty smoothly. The first 3 kilometers had a lot of sideways slope, something flat and something steep, scary but quite possible to get past. We pitched the tarp for shelter while eating lunch. Tippi, our sled rolled sideways. After tips from others here on the mountain, we tried to carry the backpack so that Tippi would not roll so much sideways and not drag us down too much sideways. It turned out to be very smart.
We came to what looked like the worst part, but was only going to be 800 meters, so we thought it should go well. Little did we know that the slope sideways was only going to get steeper and steeper and steeper. When we had gotten off to a good start, we could well imagine turning around and canceling because this was the scariest thing I have ever done. One step at a time, then a little break, nothing rushed. If we lose our grip and slide down the gorge, we will get very good speed straight towards the large cracks at the end of the regulated water that had been drained during the winter. The alternative of turning around and going back was already too late because we had climbed halfway through this. We climb up and down according to where the slope was least steep and the snow had the best grip. We were scared, had little opportunity to rest, the muscles screamed and the meters went slowly. If the slope had become a little steeper, or the snow worse, the SOS button would probably have been next. I do not know if we could have managed to climb back.
We were very happy when the slope narrowed and we had reached the other side. We took a long break and tried to calm our nerves before moving on. We agreed that if we were to experience something similar again, we should turn around and not try. An experience we will not repeat.
Further up to the next water, the meter went fast, not too steep. The next water looked much better so we decided to cross this water and go straight to the cabin today. We were incredibly happy when we reached the cabin in the evening. Fire in the fireplace and a little more creative cooking than pasta for the first time in a long time. You get tired of everything when you eat it every day. Also the pancake tomorrow morning will probably be replaced with oatmeal. A family package of pancakes is enough for both breakfast and 3 lunches. There will be plenty of that in the long run.
Thanks 😀
Thanks 👍
Puh! Jammen bra at dere kom vel fram. Høres ut som nok spenning for flere dager. Håper de neste dagene blir bedre. Dere er vel snart over «vidda» nå?
Ehh ja det var litt i det meste laget med spenning. Vi er endelig kommet til Haukeliseter og starter etappen over vidda i dag, så kanskje om en 11 dagers tid burde vi være kommet oss over vidda 😊 Vi går ikke så fort, men litt etter litt kommer vi oss fremover 😀
Very scary experiences. But you did manage and overcome. Hopefully the trail gets better soon.
Yeah, it’s been way better bow lately, so we are really appreciating that 😊