Hardangervidda er enda høyere opp enn det vi har vært tidligere og det merker vi på temperaturen på natta. Veldig kaldt.
Våknet opp til overskyet og ingen vind. Det er helt stille. Veldig merkelig da vi er vant til mye vind og sus, slik at vi må prate litt høyt for å høre hverandre. Selv om temperaturen bare er en grad, så føles det ganske varmt når det ikke blåser selv uten sol.
Vi hadde egentlig innarbeidet gode rutiner på ting, men etter all repakkingen i går er plutselig alt snudd på hodet, så nå må vi finne litt nye rutiner på ting.
Første bakken vi startet rett på var veldig tøff. Kjempe bratt, og 400 meter stigning. Den nye planen med å bære mer vekt i sekkene når det går mye oppover fungerer utrolig bra. Mange pauser og møtte faktisk mye folk på vei opp her. Møtte flere som kom over Hardangervidda fra Finse, samt flere dagsturister fra Haukeliseter som tokk oss igjen for å gå til diverse topper. De som kom fra Finse kunne fortelle om flotte forhold og gode løyper å følge. Gleder oss til det.
I går når vi slo opp teltet passerte en person oss med stor sekk, pulk og norsk flagg hengende utpå sekken. Det slo oss at han også kanskje gikk Norge på langs, og at vi ønsket å spørre han, men vi regnet med at det aldri kom til å skje da det så ut til at han hadde god fart. Oppover bakken i dag kunne vi igjen se samme mannen klatre oppover etter oss, sakte men sikkert tokk han oss igjen før toppen. Han het Lucas og var sikkert men vist på vei til Nordkapp han også! Han hadde startet ca samme dato fra Lindesnes som oss, og fulgt enn litt annen rute, så ganske utrolig å møtes her på Hardangervidda! Merkelig nokk hadde han også, slik som Torkel og Christian som vi møtte tidligere også vært på dnt ung landsmøte hvor han hadde hørt om oss, så han trodde det var oss når han så oss oppover bakken. Helt utrolig.
Siden vi går på truger går vi ca 1/3 av hastigheten som Lucas går, men han valgte å slå følge med oss og ta det litt rolig. Utrolig gøy å ha en kamerat å gå med for litt. Man får litt bedre samtaler når man går med en person over flere timer og ikke bare møter de på stien eller på en hytte, så utrolig hyggelig.
Det var motiverende å gå sammen alle tre, og etter første bakken gikk kilometerene og tiden fort. Vi fant ut at Hellevassbu, neste hytte, kunne bli målet for dagen. Etter mye forskjellig informasjon rundt hva stengt hytte egentlig betyr, bestemte vi oss for å bare prøve å gå på og låse oss inn, i håp om å få sove der.
Det ble en litt vel lang dag, og nå med litt flere kilo på ryggen kjente vi at det kanskje var å pushe det litt langt, men vi kom frem til slutt. Ekstra motiverende var det at Lukas skulle gå i forveien de siste par kilometerene for å fyre opp peisen og få det varmt. Vel fremme var hytte både åpen og varm, utrolig deilig!
The Hardangervidda is even higher up than we have been before and we notice this in the temperature at night. Very cold.
Woke up to cloudy and no wind. It’s completely quiet. Very strange as we are used to a lot of wind and hiss, so we have to talk a little loud to hear each other. Even if the temperature is only one degree C (34F), it feels quite warm when it is not windy even without sun.
We had actually incorporated good routines for things, but after all the packing yesterday, suddenly everything is turned upside down, so now we have to find some new routines for things.
The first hill we started up was very tough. Quite steep, and 400 meters (1300 ft) climb. The new plan to carry more weight in the bags when climbing works incredibly well. We took many breaks and actually met a lot of people on the way up here. Met several who came across the Hardangervidda from Finse, as well as several day tourists from Haukeliseter who took us again to go to various peaks. Those who came from Finse could tell about great conditions and good trails to follow. Looking forward to it.
Yesterday when we pitched the tent, a person passed us with a large sack, sled and Norwegian flag hanging on the sack. It struck us that he might also be going along the NPL, and wanted to ask him, but we reckoned that it would never happen as it seemed that he had good speed. Up the hill today we again saw the same man climbing up after us, slowly but surely he took us again before the top. His name was Lukas and he was slowly but surely on his way to the North Cape too! He had started about the same date from Lindesnes as us, and followed a slightly different route, so quite amazing to meet here on the Hardangervidda! Oddly enough, he had also, like Torkel and Christian who we met earlier, also been to dnt young national meeting where he had heard about us, so he thought it was us when he saw us up the hill. Amazing.
Since we go on snowshoes we go about 1/3 of the speed that Lukas goes, but he chose to follow us and take it easy. Incredibly fun to have a buddy to go with for a bit. You get a little better conversations when you walk with a person over several hours and not just meet them on the trail or in a cabin, so incredibly nice.
It was motivating to go together all three, and after the first hill the kilometers and time went fast. We found out that Hellevassbu, the next cabin, could be the destination for the day. After a lot of different information about what a closed cabin really means, we decided to just try to go on, hoping to sleep there.
It was a little too long a day, and now with a little more kilos on our backs we felt that it might be pushing it a little far, but we arrived at the end. Extra motivating was that Lukas went ahead the last couple of kilometers to light the fireplace and get it warm. Once there, the cabin was both open and warm, incredibly lovely!
It’s great to not need to think about translating, thanks again 😀