Etter en fantastisk natt i hytten på Rypetoppen Adventurepark våknet vi opp og gjorde oss klare til pizza til åpningstid i parken klokken 10. Det var lang kø ut døra og vi tenkte å vente til første rushet av folk var ferdig også gå inn å bestille. Akkurat i det klokka slo 10, og parken åpnet kom Malin, som også sjekket oss inn i hytta i går, ut fra resepsjonen. Forbi hele køa, og rett bort til oss med en nystekt pizza. Hun hadde lest bloggen og viste vi skulle bestille pizza så den hadde hun ordnet klart. Vi er sjokkert! Malin hadde hele tiden det største smilet som det går ant å ha, hun strålte av godt humør, og ønsket alle som kom til parken velkommen i døra. Selv om det var vi som fikk både gratis mat og husrom, og vi er veldig takknemmelig, fikk hun det til å virke som at det var de som var heldige som hadde oss på besøk. Fin opplevelse denne parken. Både gjester og ansatte er full av god energi her. Vi gleder oss til å komme tilbake en annen gang og erfare denne parken, kanskje en gang i fremtiden med egen familie?
Det er en flott og solfylt dag i dag. De første par kilometerene er på vei, før vi deretter fortsetter på en sti med mye planker de første fem kilometerene. Etter et par kilometer kom vi til en fin gapahuk, perfekt for en pause. Det var tydeligvis tilrettelagt godt for de 7 hyttene som var 5 km inn, for etter det forsvant alle de deilige plankene og det var bare å plumpe utti somp og myr igjen. Vi møtte på mye folk på stien opp, blant annet to par som vær hadde vært på sin hytte. Vi stusset fært først når en person kom gående nedover med en kantklipper på slep, og hele sekken full av en hageslange, men fikk fort forklart at alt av utstyr for vedlikehold som er nødvendig må bæres opp fra bunnen.
Videre etter hyttene var det ikke lengre noe poeng å prøve å holde skoene tørre. De plumpet utti myr støtt og stadig. Ingen vei rundt for å holde de tørre. Vi så utrolig mye reinsdyr, flere flokker samt enkelt dyr gående rundtomkring. I 5/6 tia begynte det å regne ganske kraftig, dette var varslet på værmeldinga, så vi sørget for å spise godt før det. Nudler som mamma og pappa hadde puttet oppi boksen kom godt med. Etter å ha vært skikkelig lei nudler etter 40 dager i vinter med nudler vær dag, var det faktisk skikkelig godt igjen nå.
I høljregn gikk vi ganske fort og reinsdyrene klarte ikke å oppdage oss før vi kom ganske nærme, og da sprang de unna. Spesielt en flokk på ca 40 reinsdyr sprang videre fremover på stien og vi skremte de 3 ganger etterhverandre. Siste gangen kom vi skikkelig nærme, og de løp av stien og opp på fjellet. Vi gikk videre i regnet. Etter at flokken var kommet seg trygt unna kom 3 av hannene i flokken løpende ned fjellsida, rundt et vann og stoppet noen meter rett foran oss og sto å så på oss. Det var fryktelig skremmende, da reinsdyr vanligvis trekker seg unna og går ikke rett mot deg. Vi sto å vurderte hva de ville gjøre, før de fortsatte litt til siden. Vi skjønte at de ville ha oss bort og fortsatte videre på stien uten noen flere pauser. De kom rundt rett etter oss og fulgte oss ganske nært for en stund. Etter det ble det mere og mere avstand og etter en kilometer eller to kunne vi se at de snudde og gikk tilbake til flokken sin. Vi var igjen alene. Vi gikk litt til før vi slo opp telt.
Gjennomvåte og kalde fikk vi tatt av alt av vått tøy og kommet over i tørt tøy inni teltet. Alt var veldig vått og kaldt. Det blåste fært og regnet hamret videre på teltet. Vi hadde gått ekstra lenge da vi ønsket å få litt avstand fra disse reinsdyrene, som vi først trodde kanskje var elg grunnet atferden. Vi hadde heldigvis dekning i teltet og kunne av bilder klart se at det var reinsdyr som hadde fulgt oss. Etter litt bruk av Google fant vi ut at videre skal vi ikke skremme hele flokker, og gå videre i en fart der de ikke får god tid til å komme seg fint unna uten å bli skremt. Vi tror kanskje dette fremprovoserte denne aggressive holdningen til reinen. Med statistikk på at de svært sjeldent går til angrep vet vi også at de bare vil ha oss bort og ikke er interessert i å gå til angrep.
English translation: After a fantastic night in the cabin at Rypetoppen Adventurepark, we woke up and got ready for pizza before the park opened at 10 o’clock. There was a long queue out the door and we thought we’d wait until the first rush of people had finished and go in to order. Just as 10 o’clock struck, and the park opened, Malin, who also checked us into the cabin yesterday, came out from reception. She skipped the entire queue and went straight to us with a freshly baked pizza. She had read the blog and knew we were going to order a pizza, so she had arranged it. We are shocked! Malin had the biggest smile imaginable, she beamed with good humor, and welcomed everyone who came to the park at the door. Although we were the ones who got both free food and room, and we are very grateful, she made it seem like they were the lucky ones to have us visiting. Nice experience at this park. Both guests and staff are full of good energy here. We can’t wait to come back another time and experience this park, maybe sometime in the future with our own family?
It is a beautiful and sunny day today. The first couple of kilometers are on the road, before we continue on a path with lots of planks for the first five kilometres. After a couple of kilometers we came to a nice gapahuk, perfect for a break. It was clearly arranged well for the 7 cabins that were 5 km in, because after that all the delicious planks disappeared and it was just a matter of plodding out in the swamp and mire again. We met a lot of people on the path up, including two couples who had been at the cabins. We were startled when a person came walking down with an edge trimmer in tow, and the whole bag full of garden hoses, but it was quickly explained that all equipment for maintenance that is necessary must be carried up from the bottom.
Further after the cabins, there was no longer any point in trying to keep the shoes dry. They plumped in & out of the mire steadily and constantly. No way to keep them dry. We saw an incredible amount of reindeer, several herds as well as single animals walking around. At 5/6 o’clock it started to rain quite heavily, this had been announced on the weather report, so we made sure to eat well before that. Noodles that mum and dad had put in the box came in handy. After being really tired of noodles after 40 days this winter with noodles every day, it was actually really good again now.
In the pouring rain we walked quite fast and the reindeer were unable to spot us until we got quite close, and then they ran away. In particular, a herd of about 40 reindeer ran forward on the path and we scared them 3 times in succession. The third time we got really close, and they ran off the trail and up the mountain. We walked on in the rain. After the herd had got safely away, 3 of the males in the herd came running down the mountainside, around a lake and stopped a few meters directly in front of us and stood looking at us. It was terribly scary, as reindeer usually back away and don’t go straight at you. We stood and considered what they wanted to do, before they continued a little to the side. We realized that they wanted us away and continued on the path without any more breaks. They came right after us and followed us quite closely for a while. After that there was more and more distance and after a kilometer or two we could see that they turned and went back to their herd. We were alone again. We walked a little more before pitching our tent.
Wet and cold, we were stripped of all wet clothes and changed into dry clothes inside the tent. Everything was very wet and cold. The wind was strong and the rain continued to hammer the tent. We had walked extra long as we wanted to get some distance from these reindeer, which we initially thought might be moose due to their behavior. Fortunately, we had cover in the tent and could clearly see from the pictures that it was reindeer that had followed us. After checking on Google, we found out that we shouldn’t frighten entire herds, or move at a speed where they do not have enough time to get away without being frightened. We think perhaps this provoked this aggressive attitude towards us by the reindeer. With statistics that they very rarely go on the attack, we also know that they just want us gone and are not interested in going on the attack.
Thanks Carol 👍👍👍