Endelig er vi igang igjen! Ble en lang uventet pause. Kan allerede kjenne at kroppen ikke er like klar for fjellet etter bare 12 dager med pause. Vi tokk tog fra Bodø og taxi til kaia ved Namsvatnet. Taxien er en tjeneste fra staten kaldt tilbringetjeneste, som tilbys på steder uten buss, der turen koster 42 kr per person. Staten tokk resten av regningen som burde vært på 3000 kroner. Helt fantastisk tilbud. Før vi tokk båten over Namsvatnet møtte vi på Petter, som driver med et spenstig prosjekt. Han skal løpe Norge på langs, men uten å røre asfalt. Utrolig gøy å møte Petter, da vi tidligere kom i prat når han kommenterte på bloggen vår en av de første dagene av turen vår. Hvem skulle tro vi skulle møtes senere? Du kan lese mer om hans prosjekt på norgepalangs.com.
Vi tokk båten over Namsvatnet og startet dermed turen over Børgefjell rett fra Viermanshytta. Lite bølger, sol og fint vær. Utrolig fin start på turen. Ved Viermanshytta var det en fin gapahuk, toalett og søppel fasiliteter.
De første 6 kilometerene gikk under tregrensen og det ble en del frem og tilbake, myr og kratt kryssing. Slitsomt og kjedelig. Selv om dette er mye bedre enn de verste gjørme erfaringene gjennom Trøndelag, er det fortsatt nok mye. Det er også veldig uvant å ikke følge noen sti. Føles liksom helt feil. I tillegg føles alt nye mere vilt, det gir liksom en egen litt sånn nifs følelse.
Her valgte vi å gå på vestsiden av Virmaelva. Dette for å slippe unna vading over Sapmanelva som skal være en ganske stor vading. Det er tegnet inn en sti i kartet her, så egentlig tenkte vi at dette måtte være løypa å gå. Men erfaringer fra andre som har gått er at du ikke finner noe særlig til sti, så det er ikke noe å gå etter. En annen turgåer så også at etter å ha gått et par år igjennom Børgefjell er det mye tørrere på vestsiden, selv uten å gå enda lengre vest opp på fjellet. Fant andre tips om noen som hadde gått helt opp på fjellet på vest siden, men når vi gikk så ikke det noe bedre ut, da det nesten var enklere å bare følge rundt myr områdene, for da slipper du unna å grave deg igjennom alle trærne. Alt i alt veldig fornøyd med rute valget.
Senere når vi klatret over tregrensa og det ble mere stein og tundra ble det bedre terreng å gå i. Fabtastisk utsikt med fjell på alle sider. Også etter å ha gått mange timer begynner jeg å bli litt mere vant med å bare lese terrenget og prøve å gå etter det. Ganske spesiell følelse, da jeg aldri har gått uten å ha hatt en sti, hverken på gpsen eller med varder på stien. (er jo vanlig med dårlig merket sti, men da har jeg hvertfall en linje å følge på gpsen) Vi fant en flott teltplass oppe i fjellet.
English translation: Finally we’re up and running again! Was a long unexpected break. Can already feel that the body is not as ready for the mountains after only 12 days of break. We took a train from Bodø and a taxi to the quay at Namsvatnet. The taxi is a boat operated by the state, which is offered in places where busses cannot go. Our trip costs NOK 42 (US $4.20) per person. The state took the rest of the bill, approximately NOK 3,000 (US $300). Absolutely fantastic offer. Before we took the boat across Namsvatnet, we met Petter, who is running a resilient project. He will run the length of Norway, but without touching asphalt. It was incredibly fun to meet Petter, as we had previously chatted when he commented on our blog on one of the first days of our trip. Who would have thought we would meet later? You can read more about his project at norgepalangs.com.
We took the boat across Namsvatnet and thus started the trip over Børgefjell straight from Viermanshytta. Small waves, sun and good weather. Incredibly nice start to the trip. At Viermanshytta there was a nice gap hut, toilet and garbage facilities.
The first 6 kilometers went below the tree line and there was a lot of going back and forth, swamp and thicket crossing. Tiresome and boring. Although this is much better than the worst mud experiences through Trøndelag, it is still a lot. It is also very unusual not to follow a path. Feels kind of wrong. In addition, everything new feels more wild, it kind of gives its own slightly weird feeling.
Here we chose to walk on the west side of the Virmaelva. This is to avoid wading across the Sapmanelva, which will be quite a large wading. There is a path drawn on the map here, so we actually thought that this must be the trail to walk. But experience from others who have gone is that you won’t find anything particularly suitable to call a trail, so there is nothing to follow. Another hiker also told us, after walking Børgefjell for a couple of years, it is much drier on the west side, even without going further west up the mountain. Found other tips about someone who had gone all the way up the mountain on the west side, but when we went it didn’t look any better, as it was almost easier to just follow around the swampy areas, because then you avoid zig-zagging through all the trees . All in all very happy with the route choice.
Later, when we climbed above the tree line, there was more rock and tundra, the terrain became easier to walk on. Fantastic view with mountains on all sides. Even after walking for many hours, I’m starting to get a little more used to just reading the terrain and trying to follow it. Quite a special feeling, as I have never walked without having a path, either on the GPS or with cairns on the path. (is common with poorly marked paths, but then I at least have a line to follow on the GPS) We found a great tent site up in the mountains.
👍👍👍