For et vær! Vi våknet til sol og blå himmel. Det finnes nesten ikke vind, og vi kan gå med kun et tynt lag med ull. Hver gang sola gjemmer seg bak en sky kjenner vi kulda bite med en gang, så det er tydelig at det kun er sol steken som gjør det varmt. Det er bare helt fantastisk å gå når du kan ta pauser uten å fryse.
På vei nedover fant vi en strekning med “fjellrygg” som var 2 meter over resten av terrenget. Her var det fin grus istedenfor kratt. Denne strakk seg sikkert en kilometer eller to, og var utrolig deilig å gå på. Føltes nesten som en grusvei, for de bruker også å være litt sånn hevet over terrenget. Vi så reinsdyr over alt og i alle retninger. Terrenget var til tider kupert, og for hver høyde vi kom rundt så vi flere reinsdyr.
Under tregrensen ble det fort verre og vi måtte slåss oss litt igjennom kratt og trær. Det var dog mye bedre enn når vi gikk inn i Børgefjell på andre siden. På denne siden var det mere kratt og trær og mindre myr. Spesielt tungt i slik terreng når det ikke er noen sti å følge. Du må liksom bare grave deg fremover. Utrolig glade og utslitte var vi når vi fant stien og en hengebro over elva. På andre siden av broen startet stien. Her på stien hadde de til vår store overraskelse også lagt klopper der det var myr. Helt fantastisk! Vi kan se sagflisen igjen etter når de har ordnet til dette, så dette kan ikke være mange dager siden de bygde dette? Også på en annen bro vi kom til kunne vi se masse sagflis rester. Stien går igjennom en eventyrisk bjørkeskog, og er veldig fin.
På stien møtte vi på en reinsdyr flokk som var spredt ut over begge sider av stien. Vi lagde litt lyd og de fleste reinsdyrene løp mot venstre. To større reinsdyr gikk til høyre og stoppet på stien vår, så på oss og laget en grynte lyd jeg aldri før har hørt. Etter litt kom et kvinnelig reinsdyr løpende til flokken og de to store fulgte etter. Tydelig at reinsdyr passer på hverandre. Skulle likt å vist om gryntingen var kommunikasjon om at hun måtte komme, eller noe de gjorde mot oss for å få oss til å stoppe. Når flokken var samlet løp de videre bort fra oss. Nå etter at vi har lært oss å gi reinsdyrene tid til å flytte seg unna oss samt lager lyd så de vet hvor vi er tidlig har vi ikke hatt noe mer problem med reinsdyrene.
Vi slo opp teltet rett ved bro nummer to, og nøyt middagen sittende oppe på broa. Dette må være en av den første middagen på turen der det har vært varmt nok til å sitte ute å spise den. Vi slo også opp telt ganske tidlig da vi var usikker på terrenget videre og ønsket å slå opp telt før vi begynner på stigningen igjen. Vi fant også en helt idyllisk plass.
English translation: What great weather! We woke up to sun and blue skies. There is almost no wind, and we can walk with only a thin layer of wool. Every time the sun hides behind a cloud, we feel the cold bite right away, so it’s clear that it’s only the hot sun that makes it warm. It’s just absolutely wonderful to walk when you can take breaks without freezing.
On the way down, we found a stretch of “mountain ridge” that was 2 meters above the rest of the terrain. Here it was fine gravel instead of scrub. This probably stretched a kilometer or two, and was incredibly lovely to walk on. Almost felt like a dirt road, because they also tend to be a bit raised above the terrain. We saw reindeer everywhere and in every direction. The terrain was hilly at times, and for every hill we came around we saw more reindeer.
Below the tree line it quickly got worse and we had to fight our way through the undergrowth and trees. However, it was much better than when we entered Børgefjell on the other side. On this side there was more scrub and trees and less marsh. Especially difficult in such terrain when there is no path to follow. You kind of just have to push your way forward. We were incredibly happy and exhausted when we found the path and a suspension bridge over the river. On the other side of the bridge the trail started. Here on the path, to our great surprise, they had also put sticks where there was marsh. Fantastic! We can see the sawdust where they have fixed this, so this can’t be many days since they built this? Also on another bridge we came to we could see a lot of sawdust remains. The path goes through an adventurous birch forest, and is very nice.
On the path we met a reindeer herd that was spread out over both sides of the path. We made some noise and most of the reindeer ran to the left. Two larger reindeer walked to the right and stopped on our trail, looked at us and made a grunting sound I’ve never heard before. After a while a female reindeer came running to the herd and the two big ones followed. Clearly, reindeer look out for each other. Would like to see if the grunting was communication that she had to come, or something they did to us to make us stop. When the herd was gathered, they ran further away from us. Now that we have learned to give the reindeer time to move away from us and make noise so they know where we are, we have had no more problems with the reindeer.
We pitched the tent right by bridge number two, and enjoyed dinner sitting up on the bridge. This must be one of the first dinners of the trip where it has been warm enough to sit outside to eat it. We also pitched our tents quite early as we were unsure of the terrain ahead and wanted to pitch our tents before we start the climb again. We also found a completely idyllic place.
👍👍👍