Dette har vært 126 opplevelsesfulle dager. Fyldt med kalde, sure, slitne, varme, morsomme og glade dager. Vi har hatt 40 dager med snø og truger som var svært utfordrende og vi klarte oss igjennom Trøndelags myrer. (hvertfall den halvparten vi orket før vi endret til å gå på vei siste del av Trøndelag frem til Børgefjell) Vi har møtt på mange fantastiske og crazy mennesker vi aldri hadde møtt på uten denne turen. Vi har også lært hverandre bedre å kjenne og lært at vi klarer å kjempe sammen mot samme mål. Dette var ment som en bryllupsreise, så turen har vært deretter også der det viktigste er at vi gjør ting i lag. Vi ble tidlig klar over at vi ikke klarer å holde farten høy nok for å klare å nå målet.
Vi har også funnet ut at en lengre fjelltur ikke er noe for Liz. Hun er mye mer sosial enn meg og synes det er vanskelig å møte så lite folk som vi gjør. Det blir for ensomt. I tillegg er hun en kald person og etter at temperaturen har falt på natta blir det for ubehagelig med telttur. Selv om hun har nok klær for å holde varmen må du fortsatt våkne opp i et kaldt telt, midt på fjellet og gå ut på toalettet på en bakke full av frost. De dagene det blåser og ikke er sol er det så kaldt at lunsjen bare må kastes ned i full fart før man må komme i gåinga igjen. Liz er takknemmelig for å ha hatt muligheten til å gå denne turen. Hun har lært mye om oss som et team, om seg selv og om meg. Det er noe hun aldri har gjort før og var definitivt noe langt utenfor komfortsonen sin. Hun har lært mye om Norge. Alt i alt takknemmelig for turen men føler at nå har det vært nok dager på tur.
For egen del har det vært tunge dager og da tenker jeg spesielt tilbake til etter 17. mai når jeg var så langt nede at jeg bare ville kaste alt og komme meg hjem. Ta første tog fra Finse og reise hjem igjen. Dette varte noen dager så kom motivasjonen tilbake. Som Liz, kan jeg også si meg enig i at jeg har lært mye om oss, meg og hverandre. Det har vært veldig flott. Vi har hatt mye tid i lag. I tillegg har jeg virkelig blitt forelsket i fjellet og ønsker virkelig å dra mere på turer og erfare mer av fjellet. De siste dagene har bare vært helt magiske med flotte sol dager, fantastisk fjell og stort sett fine stier. Jeg ønsker å gå på fjellski. Jeg ønsker å fortsette turen en annen gang, men noe usikker om det vil la seg gjøre da det er et tidkrevende prosjekt. Et prosjekt Liz ikke kunne tenke seg å fortsette. Et prosjekt som igjen går på bekostning av turer til USA eller å være med familie. Men kanskje jeg kan få til en uke nå og da? Det hadde vært gøy. Siste ukene har jeg slitt med apetitten og jeg er skikkelig lei real turmat og havregryn. Jeg har også psykisk begynt å stille meg inn på at vi snart skal hjem og med det kom det fått hjemlengsel. Jeg gleder meg veldig til å komme hjem til egen seng, familie og venner.
Vi er begge svært takknemlig for all hjelp vi har fått fra alle rundt oss og for at vi har fått denne muligheten til å gå en så lang tur. Vi har fått fri fra jobben. Vi har fått lån fra banken. Vi har fått en fantastisk opplevelse i lag, oss to.
Først vil jeg takke mamma og pappa. Vi har fått utrolig mye hjelp fra mamma og pappa som har pakket og pakket og sendt av gårde pakker med alt vi trenger hele tiden. Med dårlig planlegging fra oss, noen ganger bare beskjed bare en dag før den måtte sendes. Bytting av sekker og leting etter utstyr i vårt rot i leiligheten hjemme. Hjelpet oss via GPS kommunikasjon ved for eksempel å undersøke om regulerte vann er trygge å gå på, eller finne ut hva vi gjør med pulken når snøen er borte. Uten mamma og pappa hadde ikke denne turen vært mulig å gjennomføre.
Så vil jeg jeg si tusen takk til Anne som strikket oss fantastiske, myke og varme ullgensere som vi har brukt nesten hver dag. Også tusen takk til bestemor som har strikket oss gode, varme og tykke ullvotter som har gitt mye varme inni vind trekk for votter.
Så vil jeg si tusen takk til min bror Alexander Jensen som i siste liten når vi plutselig fant ut at vi skulle gå på snø hjalp oss å finne utstyr for en pulk i full fart, få bygd og rigget den med taudrag slik at det ikke ble altfor dyrt. Underveis har ser vært fantastisk med gode tips og innspill vedrørende utstyr. Du er svært kunnskapsfull når det kommer til utstyr og det har vært fantastisk på turen. Vi har gjort mange feil valg som vi har revurdert og re bestilt etter en diskusjon med deg.
Så vil jeg si tusen takk til alle venner og familie som har møtt oss underveis, og gitt oss et skikkelig uforventet og fantastisk overraskelse. Mats Svanberg, Dagfinn Millerjord, Ingrid og Torstein Søderholm, Ann Kristin Sørensen og Hans Einar Jensen.
Jeg må også si tusen takk Debbie, Carol, Eva og Ulla for å ha tatt tiden til å bli med oss gjennom Rondane nasjonalpark. Det var helt fantastisk å få en liten forandring fra vårt vanlige turliv og få gå tur med en super gjeng. Det var en minnerik del av turen vår som vi ofte så tilbake til når vi gikk videre. Ganske sykt at dere reiste helt fra USA for å gå en tur med oss.
Jeg ønsker også å takke Lucas for at vi fikk muligheten til å møte deg to ganger å gå 6 dager av denne turen i lag med deg som også går Norge på langs. Morsomt å dele erfaringer og også holde kontakten videre etterhvert som turene våre utviklet seg litt forskjellig.
Så vil jeg takke Carol for all oversetting av alle blogginnleggene våre. Dette var hjulpet alle kjente og kjære i USA som også har vært interessert i å følge turen vår.
Jeg vil også takke alle som var motivert oss med gode råd, motivasjon og gode ord, samt for å følge oss på gpsen og sørge for at vi sendte en jeg er trygg melding hver dag; deriblant mamma og pappa, Carol, Bestefar og bestemor, Victoria og Carson, Anne og Reidar, Martine og Alexander.
Til slutt vil jeg takke alle vi møtte underveis. Vi er også takknemmelig for all hjelpen underveis. Alle som har gitt oss mat, klær og kjærlighet på veien. Kjente, kjære og flest helt ukjente har gitt oss mye hjelp og råd underveis. Det har vi trengt for vi viste veldig lite om fjellturer før denne turen.
English translation: These have been 126 experience-filled days. Filled with cold, sour, tired, hot, fun and happy days. We have had 40 days of snow and snowshoes which were very challenging and we made it through the marshes of Trøndelag. (at least the half we managed before we changed to walking the last part of Trøndelag up to Børgefjell) We have met many wonderful and crazy people we would never have met without this trip. We have also gotten to know each other better and learned that we are able to work together towards the same goal. This was meant as a honeymoon, so the trip has also been where the most important thing is that we do things as a team. We became aware early on that we are not able to keep the speed high enough to be able to reach the goal.
We have also found that a longer mountain trip is not for Liz. She is much more social than me and finds it difficult to meet as few people as we do. It gets too lonely. In addition, she gets very cold and after the temperature has dropped at night it becomes too uncomfortable to go camping. Even if she has enough clothes to keep warm, we still have to wake up in a cold tent, in the middle of the mountain and go to the toilet on a hill full of frost. On the days it’s windy and there’s no sun, it’s so cold that lunch just has to be choked down at full speed before we have to start walking again. Liz is grateful to have had the opportunity to go on this trip. She has learned a lot about us as a team, about herself and about me. It’s something she’s never done before for this long and was definitely something far out of her comfort zone. She has learned a lot about Norway. All in all, we are grateful for the trip, but feel that now there have been enough days on the trip.
For my part, there have been hard days and I think back especially to after May 17, when I was so down that I just wanted to throw everything away and get home. Take the first train from Finse and return home. This lasted a few days, then the motivation returned. Like Liz, I can also agree that I have learned a lot about her, me and each other. It’s been really great. We have had a lot of time as a team. In addition, I have really fallen in love with the mountains and really want to go on more trips and experience more of the mountains. The last few days have just been absolutely magical with beautiful sunny days, fantastic mountains and mostly nice trails. I want to go mountain skiing. I would like to continue the trip another time, but somewhat unsure if it will be possible as it is a time-consuming project. A project Liz could not imagine continuing. A project which again comes at the expense of trips to the USA or being with family. But maybe I can get a week now and then? That would have been fun. In recent weeks, I’ve struggled with my appetite and I’m really tired of trail food and oatmeal. I have also mentally started to adjust to the fact that we are going home soon and with that came homesickness. I am really looking forward to coming home to my own bed, family and friends.
We are both very grateful for all the help we have received from everyone around us and that we have been given this opportunity to go on such a long trip. We have been given time off from work. We have received a loan from the bank. We have had a fantastic experience as a team, the two of us.
First, I want to thank mom and dad. We have had an incredible amount of help from mum and dad who have packed and packed and sent away packages with everything we need all the time. With poor planning from us, sometimes giving notice only a day before it had to be sent. Changing bags and looking for equipment in our mess in the apartment at home. Helping us via GPS communication by, for example, investigating whether regulated waters are safe to walk on, or finding out what we do with the sled when the snow is gone. Without mum and dad, this trip would not have been possible.
Then I would like to say a big thank you to Anne who knitted us wonderful, soft and warm wool sweaters which we have worn almost every day. Also many thanks to Grandmother who has knitted us good, warm and thick woolen mittens which have provided a lot of warmth in the wind.
Then I would like to say a big thank you to my brother Alexander Jensen, who at the last minute, when we suddenly found out that we were going to be walking on snow, helped us find equipment for a sled at full speed, had it built and rigged with ropes at not too great an expense. Along the way, he has been fantastic with good tips and input regarding equipment. He is very knowledgeable when it comes to equipment and it has been fantastic on the trip. We have made many wrong choices which we have reconsidered and re-organized after a discussion with Alexander.
Then I would like to say a big thank you to all friends and family who have met us along the way, and given us a really unexpected and wonderful surprise. Mats Svanberg, Dagfinn Millerjord, Ingrid and Torstein Søderholm, Ann Kristin Sørensen and Hans Einar Jensen.
I must also say a big thank you to Debbie, Carol, Eva and Ulla for taking the time to join us through Rondane National Park. It was absolutely fantastic to get a little change from our usual hiking life and get to go hiking with a super group. It was a memorable part of our trip that we often looked back on as we moved on. Pretty nice that you traveled all the way from the USA to go for a walk with us.
I also want to thank Lucas for giving us the opportunity to meet twice and walk 6 days of this trip as a team with you who also walk the length of Norway. Fun to share experiences and also keep in touch as our trips developed a little differently.
Then I would like to thank Carol for all the translation of all our blog posts. This helped all acquaintances and loved ones in the USA who were also interested in following our trip.
I would also like to thank everyone who motivated us with good advice, motivation and kind words, as well as for following us on the GPS and making sure we sent an “I’m safe” message every day; including mum and dad, Carol, grandfather and grandmother, Victoria and Carson, Anne and Reidar, Martine and Alexander.
Finally, I would like to thank everyone we met along the way. We are also grateful for all the help along the way. Everyone who has given us food, clothes and love along the way. Acquaintances, loved ones and mostly complete strangers have given us a lot of help and advice along the way. We needed that because we knew very little about mountain tours before this trip.
We have thought of you tons and have been slow to comment. We have followed your Journey and had many visits Around the dinner table regarding your trip. So much to gain from an adventure like that!! We plan to get Debbie over to visit more about her time there with you as our visit at church was to short. 😘
Wow! Congratulations for trekking 126 days !! Thanks for sharing your hike blog with us. We have thoroughly enjoyed the pictures of your journey through scenic Norway.
Må bare få gratulerer med å ha gjennomført litt av ett eventyr. Det har vært utrolig inspirerende å følge dere på turen igjennom både oppturer og nedturer. Det å gå over så lang tid tett oppå hverandre vil være en prøvelse for enhver. Deres evner til å komme i kontakt med så utrolig mange folk og kaste dere ut i nye utfordringer er virkelig inspirerende. Tar av meg hatten for dere. Tusen takk for fantastiske blogginnlegg som har gjort det mulig å få ta en liten del i deres eventyr. Nyt de siste ukene med ferie så sees vi snart.
126 dagers eventyrlige naturopplevelser og utfordringer er over for dere.
For oss har det vært spennende å følge med på bloggen Og den daglig meldingen fra dere har vært et lite høydepunkt.
Takk for alt dere har delt med oss.
Vi ser frem til å se dere hjemme i Oslo igjen, og høre mere om alle opplevelsene.
For en opplevelse dere har hatt! For en tur! Men jeg har forståelse for at dere avbryter nå. Dette vil være minner for hele livet. Har vært artig å følge med dere. Velkommen hjem. Blir fint å høre mere om stort og smått.